Hvordan foregår en konstellasjon?
Konstellasjoner kan ikke beskrives med ord – metoden må oppleves. Her får du likevel et forsøk på å forklare hvordan en familiekonstellasjon foregår slik at du vet litt mer om hva du kan forvente. Konstellasjoner krever forøvrig ingen spesiell opplæring, erfaring eller bakgrunn av deltakerne.
Konstellasjoner er individual terapi i gruppe eller en til en setting. Ved individual terapi i gruppe sitter alle deltakerne på stoler i en sirkel, og ved siden av Konstellatøren er det en tom stol. Ofte innledes en åpen kveld eller weekend med en kort, guidet meditasjon hvor alle kan samle seg, kontemplere over ens egen plass i familiesystemet og kjenne etter hva som er motivasjonen for å delta. Etter en kort introduksjon av alle deltakerne starter vi å gjøre konstellasjoner. En av de store fordelene med Familiekonstellasjoner er at alle har muligheten til å bli berørt av andres konstellasjoner, og en kan få en dyp og varig virkning uten selv å sette opp sin konstellasjon.
Konstellasjoner i individuell setting – da er det deg og Konstellatøren, og istedenfor representanter bruker Konstellatøren for eksempel figurer (som Virginia Satir gjorde og Dr. Kvebæk) eller andre symboler som representerer de hendelsene eller menneskene i din familie som Konstellatøren og du finner ut skal være med i Konstellasjonen. Å bruke figurer eller symboler er veldig effektivt; og er for mange mindre skummelt enn å komme til en gruppe med mange mennesker. De fleste konstellatører gjør både Konstellasjoner i gruppe og i individuell setting. I Hellinger Instituttet sin brosjyre finner du oversikt over Konstellatører over hele Norge.Og på denne siden finner du kontaktinformasjon til mange under Personlig utvikling.
Ved Åpen kveld Konstellatøren velger blant temaene som deltakerne ønsker å sette opp slik at ulike tema blir presentert i løpet av kvelden. Formålet med Åpen kveld er at alle deltakerne får bli kjent med hva Familiekonstellasjoner er og får muligheten til å bli berørt.
Åpen Dag Familiekonstellasjoner/familieoppstilling for alle som ønsker det. I tillegg til konstellasjoner for de deltagerne som ønsker det forklarer vi litt om familiekonstellasjoner/familieoppstlling, og vi svarer på spørsmål. Hovedformålet med Åpen Dag er å gjøre konstellasjoner for deltagerne. De aller fleste som kommer ønsker konstellasjon, så når det er 10 påmeldte er det fult. I tillegg kommer studenter fra Hellinger Instituttet for at vi skal ha nok representanter til alle konstellasjonene.
Svært lite prat før konstellasjonen Klienten som skal sette opp konstellasjon tar plass i den tomme stolen og legger kort frem sitt tema for Konstellatøren. Ofte stiller Konstellatøren noen få spørsmål alt etter tema og informasjon fra klienten. Et slikt spørsmål kan for eksempel være ”er det noen i din familie som har blitt ekskludert?”. Konstellatøren spør også hva som vil være et godt resultat for klienten – hva ønsker hun å oppnå med konstellasjonen.
Konstellatører har ulik praksis med hensyn til hvor grundig klienten er utspurt før konstellasjonen. Det er under alle omstendigheter viktig at Konstellatøren ikke lar det tilflyte representanten noe informasjon om den representertes personlighet. På det viset er representanten ”uskyldsren” og han kan la seg påvirke av de følelser som naturlig oppstår.
Oppstilling av representantene Normalt vet representanten hva eller hvem han representerer. Konstellatøren bestemmer hvem fra klientens familie som skal settes opp i konstellasjonen, for eksempel klienten, hennes mor og mormor. Klienten eller Konstellatøren spør så enkelte deltakere om de vil representere henholdsvis klienten, hennes mor og mormor. Som deltaker kan du si nei dersom du ikke ønsker å stå som representant. Klienten setter representantene opp i rommet slik det føles riktig.
Er klientens tema sykdom kan hun sette opp en representant for sykdommen. Slik kan en konstellasjon bestå av både representanter for personer og fenomener i klientens familie.
Reaksjoner hos representantene Klienten setter seg og observerer det som skjer, og Konstellatøren ber representantene følge det som skjer med dem. Det som kreves av representanten er at han ser innover i seg selv, for å erfare hva slags følelser og fornemmelser som kommer til overflaten. Det skal understrekes at det ikke er et rollespill som foregår, representanten skal ikke gjøre noen tolkninger, men bare gi uttrykk for de følelser og fornemmelser som kommer opp. Dette kan være kroppslige fornemmelser (varme, kulde, maktesløshet, skjelving, svetting), emosjoner, eller stimuli som fører til bevegelse (mot eller bort fra en person eller et sted, aksept eller avvisning, flukt, angrep, omfavnelse etc.)
Representantene får ingen videre informasjon om de personene de skal representere. Fra klienten har de kun fått en vag ide om sin posisjon i familien (far, mor, onkel, uekte barn etc.) og i noen tilfeller er de klar over viktige fakta (som for eksempel død i familien,andre traumer eller adopsjon osv).
To ulike prosedyrer for å lede konstellasjonen Etter dette finnes det to tilgjengelige prosedyrer: Konstellatøren kan enten be representanten(e) beskrive sine fysiske følelser (varme, kulde, rastløshet, smerte etc.) eller han kan vente og oppmuntre representantene om å bevege seg i samsvar med de impulser de måtte kjenne. I det sistnevnte tilfellet er det liten eller ingen verbal kommunikasjon og informasjon blir gradvis høstet fra bevegelsene i seg selv. Dersom den første prosedyren blir brukt, kan spørsmålene fra Konstellatøren lede til at en ny konstellasjon gjøres (representantene flyttes for eksempel tettere sammen eller lenger fra hverandre og de blir stadig spurt om dette føles bedre eller ikke, og om hvilke følelser som derved kommer til overflaten). Dette resulterer i et dynamisk bilde av den spesifikke familien og dens medlemmer.
Begge prosedyrene har det til felles at representantene representerer personer som er fullstendig fremmede for dem og som de ikke vet noe om. Likevel gir konstellasjonen et klart bilde av familien og de emosjonelle bånd som finnes i den.
Riktig plass og løsningssetninger Målet for konstellasjonen er styrke for klienten. Konstellatøren jobber med representantene i henhold til viktige prinsipper for familien som system. Dersom for eksempel en person er ekskludert kan denne bli anerkjent gjennom å få sin egen representant og plass i familien. Et annet viktig prinsipp er riktig rekkefølge, for eksempel skal barna stå i den rekkefølgen de ble født.
I tillegg til plassering spiller ”løsningssetningene” en viktig rolle. Representantene snakker ikke i konstellasjonen, men Konstellatøren foreslår korte setninger for å skape balanse og løse opp i negative dynamikker. Løsningssetningene er korte, nesten formellignenede (ofte arkaiske) setninger, som går like inn i sakens kjerne, det være seg et problem (kanskje undertrykt) eller selve løsningen. ”Jeg er din sønn”, ”Du er min tante”, ”Jeg ofret deg”, ”Jeg er fylt av sorg”, ”Du er stor og jeg er så liten”, ”Jeg overlater skylden til deg”, ”Jeg går”, ”Jeg blir” ”Jeg velsigner deg når du lever ditt liv”, ”Du vil alltid ha en plass i mitt hjerte”, ”Denne byrden er for stor for deg”, ”Du var nummer en, men her er kvinnen jeg elsker nå og er gift med”, ”Det du fikk hos meg kan du beholde, det ble gitt i kjærlighet”, ”Når jeg ser på barna, angrer jeg ingenting”osv. er eksempler.
Setningene blir gitt til klienten eller representanten av Konstellatøren, og fungerer som hypotetiske løsningsforslag i et eksperiment. Ut fra effekten setningen har på den som mottar den, kan terapeuten bedømme om den er korrekt. Representantene kan også bedømme dette med stor grad av sikkerhet, det samme kan til en viss grad deltakerne i gruppen. Om setningen ikke er korrekt, kan Konstellatøren forsøke en annen setning eller finne ut hva som mangler, eventuelt vurdere om han skal forsøke en ny innfallsvinkel. Setningene skal ikke inneholde noen forklaringer eller forsøk på rettferdiggjøring. Dyktige Konstellatør har en intuitiv forståelse for hvilken setning som er den rette i en gitt situasjon. Svaret finnes allerede i rommet – fremdeles uuttalt og gjemt. Gode Konstellatører bruker derfor ikke slike setninger som en ren rutine, men føler og finner de ettersom situasjonen krever det.
Ikke det samme som psykodrama eller rollespill Dette er absolutt ikke det samme som psykodrama eller familieoppstillinger hvor mulige roller eller scenarier spilles. I konstellasjonen har vi å gjøre med faktiske fornemmelser og følelser som sammen skaper et bilde av en skjult virkelighet. Med andre ord: representanten føler det som den komplett fremmede de representerer føler. Om noen representerer en bestefar i en konstellasjon, så står han der som bestefar og føler som ham. I somme tilfeller inntar han faktisk de samme kroppslige holdninger som bestefaren, eller visse ansiktsuttrykk fra ham og når han snakker bruker han samme fraser og talemåter som bestefaren.
Positiv avslutning og ettervirkning Mot slutten av konstellasjonen – når representanter er riktig plassert og tema sortert får klienten tilbud om å ta sin egen plass i konstellasjonen. Slik kan hun selv kjenne hvordan det er å stå der. Noen ganger vil Konstellatøren be representanter og/eller klienten gjenta noen av løsningssetningene som er blitt brukt. Denne opplevelsen og følelsen kan klienten ta med seg som et positivt minne for styrke. Klienten skal ikke snakke om konstellasjonen etterpå – den må få ro til å virke. En konstellasjon kan ha effekt i opptil 2 år. Noen ganger er én konstellasjon alt som trengs. Du skal uansett la det gå minst seks uker mellom hver konstellasjon.
Konstellasjoner må oppleves Konstellasjoner kan ikke beskrives med ord – de må erfares. Du kan oppleve og lære mer om familiekonstellasjoner på åpne kvelder, åpne dager og på Hellinger Instituttet.
Finn et arrangement i kalenderen som passer for deg
Ønsker du en forklaring eller er skeptisk til metoden? Les om empirisk forskning og hva vi kan forklare og ikke forklare om konstellasjoner
Tilbake til forsiden.
Konstellasjoner er individual terapi i gruppe eller en til en setting. Ved individual terapi i gruppe sitter alle deltakerne på stoler i en sirkel, og ved siden av Konstellatøren er det en tom stol. Ofte innledes en åpen kveld eller weekend med en kort, guidet meditasjon hvor alle kan samle seg, kontemplere over ens egen plass i familiesystemet og kjenne etter hva som er motivasjonen for å delta. Etter en kort introduksjon av alle deltakerne starter vi å gjøre konstellasjoner. En av de store fordelene med Familiekonstellasjoner er at alle har muligheten til å bli berørt av andres konstellasjoner, og en kan få en dyp og varig virkning uten selv å sette opp sin konstellasjon.
Konstellasjoner i individuell setting – da er det deg og Konstellatøren, og istedenfor representanter bruker Konstellatøren for eksempel figurer (som Virginia Satir gjorde og Dr. Kvebæk) eller andre symboler som representerer de hendelsene eller menneskene i din familie som Konstellatøren og du finner ut skal være med i Konstellasjonen. Å bruke figurer eller symboler er veldig effektivt; og er for mange mindre skummelt enn å komme til en gruppe med mange mennesker. De fleste konstellatører gjør både Konstellasjoner i gruppe og i individuell setting. I Hellinger Instituttet sin brosjyre finner du oversikt over Konstellatører over hele Norge.Og på denne siden finner du kontaktinformasjon til mange under Personlig utvikling.
Ved Åpen kveld Konstellatøren velger blant temaene som deltakerne ønsker å sette opp slik at ulike tema blir presentert i løpet av kvelden. Formålet med Åpen kveld er at alle deltakerne får bli kjent med hva Familiekonstellasjoner er og får muligheten til å bli berørt.
Åpen Dag Familiekonstellasjoner/familieoppstilling for alle som ønsker det. I tillegg til konstellasjoner for de deltagerne som ønsker det forklarer vi litt om familiekonstellasjoner/familieoppstlling, og vi svarer på spørsmål. Hovedformålet med Åpen Dag er å gjøre konstellasjoner for deltagerne. De aller fleste som kommer ønsker konstellasjon, så når det er 10 påmeldte er det fult. I tillegg kommer studenter fra Hellinger Instituttet for at vi skal ha nok representanter til alle konstellasjonene.
Svært lite prat før konstellasjonen Klienten som skal sette opp konstellasjon tar plass i den tomme stolen og legger kort frem sitt tema for Konstellatøren. Ofte stiller Konstellatøren noen få spørsmål alt etter tema og informasjon fra klienten. Et slikt spørsmål kan for eksempel være ”er det noen i din familie som har blitt ekskludert?”. Konstellatøren spør også hva som vil være et godt resultat for klienten – hva ønsker hun å oppnå med konstellasjonen.
Konstellatører har ulik praksis med hensyn til hvor grundig klienten er utspurt før konstellasjonen. Det er under alle omstendigheter viktig at Konstellatøren ikke lar det tilflyte representanten noe informasjon om den representertes personlighet. På det viset er representanten ”uskyldsren” og han kan la seg påvirke av de følelser som naturlig oppstår.
Oppstilling av representantene Normalt vet representanten hva eller hvem han representerer. Konstellatøren bestemmer hvem fra klientens familie som skal settes opp i konstellasjonen, for eksempel klienten, hennes mor og mormor. Klienten eller Konstellatøren spør så enkelte deltakere om de vil representere henholdsvis klienten, hennes mor og mormor. Som deltaker kan du si nei dersom du ikke ønsker å stå som representant. Klienten setter representantene opp i rommet slik det føles riktig.
Er klientens tema sykdom kan hun sette opp en representant for sykdommen. Slik kan en konstellasjon bestå av både representanter for personer og fenomener i klientens familie.
Reaksjoner hos representantene Klienten setter seg og observerer det som skjer, og Konstellatøren ber representantene følge det som skjer med dem. Det som kreves av representanten er at han ser innover i seg selv, for å erfare hva slags følelser og fornemmelser som kommer til overflaten. Det skal understrekes at det ikke er et rollespill som foregår, representanten skal ikke gjøre noen tolkninger, men bare gi uttrykk for de følelser og fornemmelser som kommer opp. Dette kan være kroppslige fornemmelser (varme, kulde, maktesløshet, skjelving, svetting), emosjoner, eller stimuli som fører til bevegelse (mot eller bort fra en person eller et sted, aksept eller avvisning, flukt, angrep, omfavnelse etc.)
Representantene får ingen videre informasjon om de personene de skal representere. Fra klienten har de kun fått en vag ide om sin posisjon i familien (far, mor, onkel, uekte barn etc.) og i noen tilfeller er de klar over viktige fakta (som for eksempel død i familien,andre traumer eller adopsjon osv).
To ulike prosedyrer for å lede konstellasjonen Etter dette finnes det to tilgjengelige prosedyrer: Konstellatøren kan enten be representanten(e) beskrive sine fysiske følelser (varme, kulde, rastløshet, smerte etc.) eller han kan vente og oppmuntre representantene om å bevege seg i samsvar med de impulser de måtte kjenne. I det sistnevnte tilfellet er det liten eller ingen verbal kommunikasjon og informasjon blir gradvis høstet fra bevegelsene i seg selv. Dersom den første prosedyren blir brukt, kan spørsmålene fra Konstellatøren lede til at en ny konstellasjon gjøres (representantene flyttes for eksempel tettere sammen eller lenger fra hverandre og de blir stadig spurt om dette føles bedre eller ikke, og om hvilke følelser som derved kommer til overflaten). Dette resulterer i et dynamisk bilde av den spesifikke familien og dens medlemmer.
Begge prosedyrene har det til felles at representantene representerer personer som er fullstendig fremmede for dem og som de ikke vet noe om. Likevel gir konstellasjonen et klart bilde av familien og de emosjonelle bånd som finnes i den.
Riktig plass og løsningssetninger Målet for konstellasjonen er styrke for klienten. Konstellatøren jobber med representantene i henhold til viktige prinsipper for familien som system. Dersom for eksempel en person er ekskludert kan denne bli anerkjent gjennom å få sin egen representant og plass i familien. Et annet viktig prinsipp er riktig rekkefølge, for eksempel skal barna stå i den rekkefølgen de ble født.
I tillegg til plassering spiller ”løsningssetningene” en viktig rolle. Representantene snakker ikke i konstellasjonen, men Konstellatøren foreslår korte setninger for å skape balanse og løse opp i negative dynamikker. Løsningssetningene er korte, nesten formellignenede (ofte arkaiske) setninger, som går like inn i sakens kjerne, det være seg et problem (kanskje undertrykt) eller selve løsningen. ”Jeg er din sønn”, ”Du er min tante”, ”Jeg ofret deg”, ”Jeg er fylt av sorg”, ”Du er stor og jeg er så liten”, ”Jeg overlater skylden til deg”, ”Jeg går”, ”Jeg blir” ”Jeg velsigner deg når du lever ditt liv”, ”Du vil alltid ha en plass i mitt hjerte”, ”Denne byrden er for stor for deg”, ”Du var nummer en, men her er kvinnen jeg elsker nå og er gift med”, ”Det du fikk hos meg kan du beholde, det ble gitt i kjærlighet”, ”Når jeg ser på barna, angrer jeg ingenting”osv. er eksempler.
Setningene blir gitt til klienten eller representanten av Konstellatøren, og fungerer som hypotetiske løsningsforslag i et eksperiment. Ut fra effekten setningen har på den som mottar den, kan terapeuten bedømme om den er korrekt. Representantene kan også bedømme dette med stor grad av sikkerhet, det samme kan til en viss grad deltakerne i gruppen. Om setningen ikke er korrekt, kan Konstellatøren forsøke en annen setning eller finne ut hva som mangler, eventuelt vurdere om han skal forsøke en ny innfallsvinkel. Setningene skal ikke inneholde noen forklaringer eller forsøk på rettferdiggjøring. Dyktige Konstellatør har en intuitiv forståelse for hvilken setning som er den rette i en gitt situasjon. Svaret finnes allerede i rommet – fremdeles uuttalt og gjemt. Gode Konstellatører bruker derfor ikke slike setninger som en ren rutine, men føler og finner de ettersom situasjonen krever det.
Ikke det samme som psykodrama eller rollespill Dette er absolutt ikke det samme som psykodrama eller familieoppstillinger hvor mulige roller eller scenarier spilles. I konstellasjonen har vi å gjøre med faktiske fornemmelser og følelser som sammen skaper et bilde av en skjult virkelighet. Med andre ord: representanten føler det som den komplett fremmede de representerer føler. Om noen representerer en bestefar i en konstellasjon, så står han der som bestefar og føler som ham. I somme tilfeller inntar han faktisk de samme kroppslige holdninger som bestefaren, eller visse ansiktsuttrykk fra ham og når han snakker bruker han samme fraser og talemåter som bestefaren.
Positiv avslutning og ettervirkning Mot slutten av konstellasjonen – når representanter er riktig plassert og tema sortert får klienten tilbud om å ta sin egen plass i konstellasjonen. Slik kan hun selv kjenne hvordan det er å stå der. Noen ganger vil Konstellatøren be representanter og/eller klienten gjenta noen av løsningssetningene som er blitt brukt. Denne opplevelsen og følelsen kan klienten ta med seg som et positivt minne for styrke. Klienten skal ikke snakke om konstellasjonen etterpå – den må få ro til å virke. En konstellasjon kan ha effekt i opptil 2 år. Noen ganger er én konstellasjon alt som trengs. Du skal uansett la det gå minst seks uker mellom hver konstellasjon.
Konstellasjoner må oppleves Konstellasjoner kan ikke beskrives med ord – de må erfares. Du kan oppleve og lære mer om familiekonstellasjoner på åpne kvelder, åpne dager og på Hellinger Instituttet.
Finn et arrangement i kalenderen som passer for deg
Ønsker du en forklaring eller er skeptisk til metoden? Les om empirisk forskning og hva vi kan forklare og ikke forklare om konstellasjoner
Tilbake til forsiden.
