Hellinger forteller at mange menn nå utvikler det kvinnelige i seg og mange kvinner det mannlige. Men Hellinger anbefaler oss i et par forhold å bli ufullstendige i oss selv, og som menn ta det kvinelige fra vår kvinne og som kvinner ta det mannlige fra vår mann. Dermed vil interessen for hverandre bevares. Han sier: ”Når begge respekterer deres begrensninger og bevarer deres behov, supplerer og fullender deres gjensidige behov hverandre, og de styrker deres bånd gjennom å gi og å ta.”.
Dette ovenfor nevnte er jeg enig i samtidig vil jeg legge til et aspekt som jeg ikke har lest om i familiekonstellasjoner i relasjon til parforhold. Etter min erfaring og observasjon kan flere ting ligge bak drivkraften til å gå inn i en relasjon. Og noen ganger kan det virke som man går inn i en relasjon som ”tiggere”, med det mener jeg at vi bevist eller ubevist håper at vår partner skal gjøre oss lykkelig. Selv opplever jeg at hvis vi ikke selv er i kontakt med livet i seg selv og vår ”livsoppgave” for å ordlegge det slik, kan det være fort å være på feil spor i å tro at forholdet er der en finner det en trenger. I mitt eget tilfelle er jeg dypt opptatt av meditasjon og selvutvikling, og opplever at ved å fordype meg i dette, samt etter hvert dele av meg selv ut fra mine erfaringer på dette området oppleves som nært min ”livsoppgave”. Når jeg tar vare på dette aspektet av mitt liv føler jeg meg hel og jeg kjenner mening. Når man leser mye av den grunnleggende familiekonstellasjonslitteraturen som finnes i dag, kan det være på grensen til at man få et inntrykk av at livets høyeste mål og det som gjør at en føler mening og helhet er når man har en vellykket partner relasjon og gjerne får skapt sin egen familie.
Jeg tenker derfor at som Hellinger sier er det viktig i en par relasjon i åpne seg opp for å ta i mot og å gi, som mann ta det kvinnelige fra sin partner og som kvinne ta det mannlige fra sin mann. Men at dette ikke betyr at vi er avhengige av vår partner og bare lykkelige sammen med dem. Jeg vil nok si at vi er hele i oss selv i den forstand at vi er en del av livet uavhengig av vår partner, livet kan gå ulike veier, kanskje en dag blir vår partner også tatt fra oss. Hvis vi skal være ufullstendige i oss selv på en slik måte at vår partner er ansvarlige for vår lykke kan dette fort bli en byrde.
Dette ovenfor nevnte er jeg enig i samtidig vil jeg legge til et aspekt som jeg ikke har lest om i familiekonstellasjoner i relasjon til parforhold. Etter min erfaring og observasjon kan flere ting ligge bak drivkraften til å gå inn i en relasjon. Og noen ganger kan det virke som man går inn i en relasjon som ”tiggere”, med det mener jeg at vi bevist eller ubevist håper at vår partner skal gjøre oss lykkelig. Selv opplever jeg at hvis vi ikke selv er i kontakt med livet i seg selv og vår ”livsoppgave” for å ordlegge det slik, kan det være fort å være på feil spor i å tro at forholdet er der en finner det en trenger. I mitt eget tilfelle er jeg dypt opptatt av meditasjon og selvutvikling, og opplever at ved å fordype meg i dette, samt etter hvert dele av meg selv ut fra mine erfaringer på dette området oppleves som nært min ”livsoppgave”. Når jeg tar vare på dette aspektet av mitt liv føler jeg meg hel og jeg kjenner mening. Når man leser mye av den grunnleggende familiekonstellasjonslitteraturen som finnes i dag, kan det være på grensen til at man få et inntrykk av at livets høyeste mål og det som gjør at en føler mening og helhet er når man har en vellykket partner relasjon og gjerne får skapt sin egen familie.
Jeg tenker derfor at som Hellinger sier er det viktig i en par relasjon i åpne seg opp for å ta i mot og å gi, som mann ta det kvinnelige fra sin partner og som kvinne ta det mannlige fra sin mann. Men at dette ikke betyr at vi er avhengige av vår partner og bare lykkelige sammen med dem. Jeg vil nok si at vi er hele i oss selv i den forstand at vi er en del av livet uavhengig av vår partner, livet kan gå ulike veier, kanskje en dag blir vår partner også tatt fra oss. Hvis vi skal være ufullstendige i oss selv på en slik måte at vår partner er ansvarlige for vår lykke kan dette fort bli en byrde.
