Bevegelse mellom mors og fars innflytelsesfære:
Et spedbarn vil naturlig være nærmere mor enn far. Etterhvert som man vokser opp vil man gjerne nærme seg far og bli mer kjent med han. En sunn utvikling vil være at i tenårene står kvinner igjen nærmere mor, være nærere hennes inflytelse, mens for tenåringsgutter i overgangen til å bli menn vil det være gunstig å stå mer i den mannlige verden, uten å være for sterkt knyttet til mor og lojalitet til henne.
I mange "primitive" kulturer har det vært vanlig for menn å ha et overgangsrituale når man trer over fra å være gutt til å bli mann. Hvor et ledd av denne utviklingen er å gi slipp på eventuell nær tilknytning til mor som ikke lenger vil være sunn, for å kunne stå på egne ben som mann. I vår moderne vestlige verden mangler vi dette. Til en viss grad har kanskje militærtjeneste spillt en slik rolle, men for mange er ikke dette en ønsket eller egnet vei å gå.
I tilfeller der en gutt har blitt værende igjen under mors innflytelse, eller kanskje alldri har hatt noen mannlige figurer eller forbilder rundt seg å strekke seg mot, vil psyken bli påvirket av dette. En type lojalitet til mor vil fort bli skapt, der man blir påvirket av mors syn på menn og på far, hvis dette da er negativt vil det være vanskelig for gutten å bevege seg over i den mannlige verden. Bert Hellinger forteller i boken Kjærlighetens skjulte symmetri på side 60: " Det å gi slipp på et nært bundet forhold til mor for en gutt og til far for en jente vil gjøre det lettere å bli en mann eller en kvinne. Hvis en mann forblir under sin mors innflytelse vil det påvirke hans psyke, og han kan godt bli en god forfører og elsker, men han utvikler seg ikke til å bli en mann som verdsetter kvinner og kan være i et langvarig kjærlighets forhold og bli en sterk og plikttro far for sine egne barn." På side 125-128 i samme bok beskriver Bert Hellinger hvordan barns respekt for far blir påvirket av mor i tilfeller der barna står nærmere mor, for eksempel når foreldrene er skilt og barna bor hos mor. Barna vil i et slikt tilfelle gjerne ta på seg mors følelser overfor faren. Hellinger prater her også om å skille mellom at barnet anerkjenner far som den rette far samtidig som barnet ikke bagatelliserer eller unnskylder fars handlinger, og kan for eksempel si: ”Det du gjorde er ditt ansvar. Allikevel er du min far. Uansett hva du har gjort er vi beslektede. Jeg er glad for at du gav meg livet!”.
Som foreldre kan det være lurt å ha i oppmerksomheten at en tenåringsjente ofte har godt av å være hos mor og tenåringsgutt hos far. Men like viktig er det å være oppmerksom hvilken måte vi som forelder ser på den andre foreldren (vår enten nåværende eller tidligere partner). Særlig som mor kan det noen ganger være en utfordring å gi slipp på gutten og la han få bevege seg over i fars verden. Ved som forelder å se på den andre foreldren med respekt og som den eneste rette forelder til barnet så gir du ditt barn mulighet til være hel ved å kunne ta inn begge sine foreldre.
Et spedbarn vil naturlig være nærmere mor enn far. Etterhvert som man vokser opp vil man gjerne nærme seg far og bli mer kjent med han. En sunn utvikling vil være at i tenårene står kvinner igjen nærmere mor, være nærere hennes inflytelse, mens for tenåringsgutter i overgangen til å bli menn vil det være gunstig å stå mer i den mannlige verden, uten å være for sterkt knyttet til mor og lojalitet til henne.
I mange "primitive" kulturer har det vært vanlig for menn å ha et overgangsrituale når man trer over fra å være gutt til å bli mann. Hvor et ledd av denne utviklingen er å gi slipp på eventuell nær tilknytning til mor som ikke lenger vil være sunn, for å kunne stå på egne ben som mann. I vår moderne vestlige verden mangler vi dette. Til en viss grad har kanskje militærtjeneste spillt en slik rolle, men for mange er ikke dette en ønsket eller egnet vei å gå.
I tilfeller der en gutt har blitt værende igjen under mors innflytelse, eller kanskje alldri har hatt noen mannlige figurer eller forbilder rundt seg å strekke seg mot, vil psyken bli påvirket av dette. En type lojalitet til mor vil fort bli skapt, der man blir påvirket av mors syn på menn og på far, hvis dette da er negativt vil det være vanskelig for gutten å bevege seg over i den mannlige verden. Bert Hellinger forteller i boken Kjærlighetens skjulte symmetri på side 60: " Det å gi slipp på et nært bundet forhold til mor for en gutt og til far for en jente vil gjøre det lettere å bli en mann eller en kvinne. Hvis en mann forblir under sin mors innflytelse vil det påvirke hans psyke, og han kan godt bli en god forfører og elsker, men han utvikler seg ikke til å bli en mann som verdsetter kvinner og kan være i et langvarig kjærlighets forhold og bli en sterk og plikttro far for sine egne barn." På side 125-128 i samme bok beskriver Bert Hellinger hvordan barns respekt for far blir påvirket av mor i tilfeller der barna står nærmere mor, for eksempel når foreldrene er skilt og barna bor hos mor. Barna vil i et slikt tilfelle gjerne ta på seg mors følelser overfor faren. Hellinger prater her også om å skille mellom at barnet anerkjenner far som den rette far samtidig som barnet ikke bagatelliserer eller unnskylder fars handlinger, og kan for eksempel si: ”Det du gjorde er ditt ansvar. Allikevel er du min far. Uansett hva du har gjort er vi beslektede. Jeg er glad for at du gav meg livet!”.
Som foreldre kan det være lurt å ha i oppmerksomheten at en tenåringsjente ofte har godt av å være hos mor og tenåringsgutt hos far. Men like viktig er det å være oppmerksom hvilken måte vi som forelder ser på den andre foreldren (vår enten nåværende eller tidligere partner). Særlig som mor kan det noen ganger være en utfordring å gi slipp på gutten og la han få bevege seg over i fars verden. Ved som forelder å se på den andre foreldren med respekt og som den eneste rette forelder til barnet så gir du ditt barn mulighet til være hel ved å kunne ta inn begge sine foreldre.
